Nattverd & Dåp:

(- fritt etter Varig glede, 13.juni; En om dagen, 14.juni)

Matt 26,28: 'For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.'

Vesten er fattig på symbolhandlinger og symboltenkning. Vi er ofte preget av rasjonalisme og vitenskap. Derfor synes noen at enkelte handlinger som utføres i kristen sammenheng blir pussige og unødige. Men det som skjer i nattverden er ikke unødig, men en livgivende handling for at ikke det nye livet troende fikk i dåpen ikke skal gå tapt. Nattverden er jo innstiftet av Jesus selv, og selve handlingen forkynner hva han har gjort for oss. Det er en livgivende handling som gir tilgivelse og frimodighet til å komme videre i kristenlivet.

Vi gjør det til minne om hans død, så vi kan få del i åndelig liv. I nattverden forkynner vi dette videre både for oss selv, for hverandre og for åndsmakter som står Gud i mot. Når menigheten feirer nattverd, minner vi den onde på at han har tapt kampen om våre liv. Samtidig forkynner den Jesu frelse og seier over alle onde krefter! Nattverden er ingen unødig eller pussig overlevering fra gamle tider. Det er en mektig proklamasjon av Jesu evige seier over all ondskap!

I nattverden forkynner vi videre at vi ble forenet med Jesu død og oppstandelse, det som skjedde med oss i dåpen: 'Vi ble begravd med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi våre ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. (Rom 6,4-5)

En nydøpt er født to ganger: Før en døpes, er en kun jordboer og medlem av et samfunn. Men når en er døpt, er en frelst, født på ny: Tit 3,5..'han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd'. Den døpte blir medlem av Guds familie og blir himmelborger samtidig med å våre jordboer. En har hjemstavnsrett i to riker, omtrent som en person med dobbelt statsborgerskap.

Vi lever i syndefallets verden, selv etter Jesu første komme. Det er etter Jesu gjenkomst alle ting skal bli gjenopprettet, slik de var ment fra Guds side. Inntil da har den døpte mulighet til å tro på Ham som tok i mot oss i dåpen: ' Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.(Mark 16,16) Dåpen i seg selv frelser dermed ingen, men en må i tro ta i mot den frelse som skjenkes i dåpen: ' Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn(Joh. 1,12).

Hvorfor da ikke vente så en selv kan bestemme når, kan en tenke. Det kan vekke anfektelse, men om Guds rike hører barna til, hører ikke nødvendigvis barna til Guds Rike - slik de er i seg selv: 'Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av ånden, er ånd' (Joh. 3,6 ). Gud har gjort oss avhengig av dåpen for å bli frelst, og selv et lite barn er ikke verdig for Guds Rike. Gud har ikke gjort seg selv avhengig av dåpen, og han som kjenner hjertene våre vet hvem som tror og er født på ny av ånden, selv om de ikke skulle rekke vannet. Det er Guds Ord som frelser i dåpen. Vannet er kun nådemidlet som rekker oss frelsen.

Når vi mottar den syndstilgivelsen Jesus gir som svar på bønn og i nattverden, så er vi på besøk i Himmelens rike. Du som tror og er døpt er velkommen til Herrens bord så lenge vi lever på denne jorda. En dag når jordelivet ikke har mer å by oss, og vi må forlate det, blir vi innvandrere med permanent oppholdstillatelse i det som blir vårt nye fedreland. Det gir dåpen oss alle rettigheter til.

Joh 3,5 Jesus svarte: 'Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.'